Av Asle Olav Rønning

Publisert 27. november 2025 kl. 13:41

En av ti ved forskningskonsernet Norce er ifølge ledelsen overtallig. Meldingen kom på et allmøte 12. november. Norce har 810 ansatte fordelt på avdelinger fra Alta i nord til Kristiansand i sør, og hovedkontoret ligger i Bergen.

I 2024 nådde omsetningen 1,2 milliarder kroner. Konsernet har mye penger på bok og plassert i fond, men samtidig viser årsregnskapene underskudd på drift i 2023 og 2024.

Nå skal konsernet slankes betydelig. Atle Blomgren, som er hovedtillitsvalgt for Forskerforbundet i Norce, sier at situasjonen er vanskelig for mange.

− Hvordan er stemningen hos dere nå?

− Stemningen akkurat nå er veldig spent. Fristen for å søke sluttpakker er fredag ved midnatt. Det er usikkert hvem og hvor mange som søker sluttpakke.

− Er det slik at det som skjer videre hviler på utfallet av denne fristen?

− Hvis det ikke er mange nok som søker eller får innvilget sluttpakke vil det bli iverksatt ordinær nedbemanning i en fase to.

− 80 ansatte er mange både i absolutte tall og relativt til konsernet størrelse.

− Det tallet inkluderer ikke naturlig avgang i løpet av året eller kommende år, så ja, dette er et veldig kraftig kutt.

− Hvor skal det kuttes?

− Nedtrekket, som det heter på konsulentspråket, er røft sett fordelt med 50/50 på forskning og administrasjon. Kuttene er nok relativt sett størst i Rogaland og i Tromsø. Sluttpakkene i seg selv er relativt sett sjenerøse til å være instituttsektoren, men de er jo ikke på nivå med det en ofte ser i oljeselskap eller oljeservicebransjen.

− Dette er den største nedbemanningen i konsernet til nå. Men dere har vært gjennom nedbemanning før også.

− Dette er den tredje nedbemanningen siden Norce ble etablert. Vi hadde en i 2019 på det som da var avdeling for teknologi, og så var det en større nedbemanningsrunde i 2020.

− Bestrider dere tillitsvalgte grunnlaget for nedbemanning denne gang?

− Dette er en frivillig ordning. Så vi har ikke rom for å bestride noe. Dette er en ordning med frivillige sluttpakker. En eventuell masseoppsigelse med formelle krav til drøfting av ulike forhold vil skje i en eventuell fase to.

− Hva er årsaken til at det kuttes?

− Kostnadene stiger mer enn inntektene.

− Hvorfor har det blitt slik?

− Da Norce ble startet la man nok til grunn at vi skulle kunne øke mer enn vi har gjort, ved å ta markedsandeler og vokse mer mot industrien og enda mer mot EU-tildelinger. Det man nå ser er at markedet ikke er så godt, og at konkurransen fra universitetene og konsulentbransjen har økt.

− Er det særlig næringslivet som har sviktet som oppdragsgiver?

− Enkeltnæringen som kjøper desidert mest forskning fra norske universiteter og forskningsinstitutter er olje og gass. Men dessverre er det ikke så mye innkjøp av forskning og utvikling fra mange av de nye næringene som vi skal leve av i framtida. Det er kanskje det som er utfordringen når det gjelder omstilling.

− Hvordan blir Norce etter omstillingen, blir det et nytt og annerledes konsern?

− Det vet vi ikke. Framtidas Norce er et prosjekt som utvikles parallellt med nedbemanningen.

− Hva er deres rolle som tillitsvalgte nå?

− Vår rolle var i første omgang å drøfte med ledelsen prosessen med frivillige sluttpakker. Nå kjører vi oppfølgingsmøter om spørsmål som dukker opp, og vi følger opp medlemmene våre. Vi har blant organisert to webinarer. Vi hadde ett i forrige uke med 90 av våre 220 medlemmer og ett denne uka med 60 deltagere. Da hadde vi med advokater og folk kunne stille spørsmål.

− Innen uka er omme må altså alle si ja eller nei til sluttpakke. Hva skjer videre fra konsernledelsens side etter denne fristen?

− Det vil bli gitt svar på søknadene om sluttpakker innen 5. desember og rundt en uke etter dette vil det komme beskjed om det blir nødvendig med en ordinær nedbemanning.

− Er det mange av dine medlemmer som føler at dette er vanskelig?

− Ja.

− Hva sier du til dem?

− Vi prøver å gi råd der vi kan. Det er mange kompliserte spørsmål, ikke minst rundt AFP og muligheten for å få ny jobb i et for øyeblikket ganske vanskelig arbeidsmarked. Men dette er individuelle valg. Den enkelte må selv foreta de nødvendige vurderinger av mulighet og risiko.

Av Kjerstin Gjengedal og Asle Olav Rønning

Sist oppdatert 21. november 2025, kl. 15.35.

Folkehelsemyndigheit skapar uvisse om vaksinar

USAs folkehelsemyndigheit, Centers for Disease Control and Prevention (CDC) møter kritikk for å ha endra seksjonen om vaksinetryggleik på nettsidene sine, melder Reuters. CDC har fram til no fronta den vitenskaplege konsensusen som går ut på at det ikkje er nokon samanheng mellom vaksinar og autisme, og som har støtte i fleire tiår med forsking. No er nettsida endra til å reflektere helseminister Robert F. Kennedy jr. sitt personlege syn, og seier no at ein ikkje kan utelukke at vaksinar er årsak til autisme. Kennedy har lenge vore ein uttala vaksinemotstandar. Endringane blir kritisert av Verdas helseorganisasjon og av forskarar, ekspertar og folkehelsemyndigheiter verda over. (Publisert av Forskerforum 21.11.2025)

Museum må redusere tilbodet

Ein tredjedel av musea i USA har mista føderal finansiering eller kontraktar etter at Trump tok over som president i januar 2025, melder The Guardian. Tala kjem fram i ein rapport frå the American Alliance of Museums. I rapporten heiter det at om lag ein firedel av musea som har mista føderal støtte, har måtta avlyse eller redusere tilbodet for studentar, utkantsamfunn, personar med funksjonsnedsettingar, og eldre. Trump-administrasjonen har ved fleire høve konfrontert museum som dei meiner ikkje oppfyller Trumps politiske agenda. Administrasjonen har mellom anna laga ei liste over museum som dei meiner presenterer amerikansk historie på ein utilbørleg negativ måte. (Publisert av Forskerforum 21.11.2025)

Leder for eliteuniversitet følte seg som gissel

James Ryan, som i juni ble tvunget til å gå fra stillingen som president ved det anerkjente University of Virginia forteller i et åpenhjertig 12-siders brev om det som skjedde forut for avgangen. Det melder Washington Post, som refererer fra brevet. Bakgrunnen var president Donald Trumps stormløp mot University of Virginias og andre universiteters mangfoldspolitikk. Trussel om store kutt i bevilgninger til universitetet var det som fikk Ryan til å gå. Situasjonen føltes ifølge ham som en gisselsituasjon, «der kidnapperne truer med å skade deg dersom du ikke holder informasjon om deres krav konfidensielt.» Trumps justisdepartement og den republikanske delstatsguvernøren var blant de som presset på for at Ryan måtte fjernes. (Publisert av Forskerforum 20.11.2025 og endret samme dag. I en opprinnelig versjon sto det feilaktig at James Ryan var president ved University of Pennsylvania. Dette er rettet opp.)

Har opprettholdt nivået på bevilgninger til amerikanske forskere

En av de viktigste kildene for finansiering av forskning i USA, National Science Foundation (NSF), har i 2025 greid å opprettholde det samlede nivået på bevilgninger til forskningsprosjekter. Det melder Science. Dette på tross av all uroen skapt av president Donald Trump rundt forskningssystemet. NSF skal ifølge en kartlegging ha delt ut nærmere 8,2 milliarder dollar (84 milliarder kroner) i budsjettåret som endte 30. september. Det er på samme nivå som i 2024. NSF har imidlertid måttet gå over til færre og større tildelinger. Samme trend skal gjelde for National Institutes of Health (NIH), den andre store kanalen for offentlig finansiering av forskning i USA. (Publisert av Forskerforum 20.11.2025)

EPA fjernar regulering av miljøgifter

Det amerikanske Environmental Protection Agency (EPA) annonserte denne veka at dei vil fjerne bedriftenes rapporteringsplikt for mindre mengder fluorerte substansar (PFAS), ifølgje The Hill. PFAS hopar seg opp i naturen og er helseskadelege. Tidlegare i år har EPA også svekka regelverket for utslepp av PFAS til drikkevatn, samt godkjent fem nye PFAS-stoff til bruk i sprøytemiddel, trass i at Trump i valkampen lova å avgrense sprøytemiddelbruk. I mars i år annonserte EPA-administrator Lee Zeldin, ein nær alliert av Trump, at føremålet til etaten skulle endrast frå å verne miljøet og regulere forureining, til å gjere det enklare å produsere energi og drive industriverksemd. Zeldin har mellom anna fjerna EPAs plikt til å regulere CO2-uslepp og kunngjort planar om å leggje ned etatens forskingsavdeling. (Publisert av Forskerforum 12.11.2025)

Cornell inngår avtale med administrasjonen

Cornell University i staten New York har inngått ein avtale med Trump-administrasjonen for å få tilbake løyvingar på meir enn 250 millionar dollar, melder The Guardian. Avtalen er ikkje ein del av «pakta» som administrasjonen har lagt fram for nokre utvalde universitet og som inneber forplikting til å rette seg etter Trumps politikk på ei rekkje område, i byte mot moglege økonomiske fordelar. I staden er det ein avtale av same type som til dømes Columbia-universitetet har signert, men med mindre inngripande vilkår. Avtalen medfører mellom anna at Cornell betalar ei «bot» til administrasjonen, utleverer data om søkarane sin etnisitet, og investerer 30 millionar dollar i landbruksforsking. Cornells president, Michael I Kotlikoff, uttalar at avtalen eksplisitt anerkjenner universitetets akademiske fridom. (Publisert av Forskerforum 12.11.2025)

Advarer mot lovforslag som vil innskrenke samarbeid om forskning med Kina

Et lovforslag i USAs lovgivende forsamling, Kongressen, kan innskrenke forskningssamarbeid mellom USA og Kina, skriver Science. Kritikere mener at forslaget går lenger enn det som trengs for å forsvare USAs interesser. 800 ansatte ved akademiske institusjoner har undertegnet et brev som går imot forslaget, kjent som SAFE Act. Også organisasjoner som representerer USAs universiteter advarer. I praksis kan SAFE Act bety forbud mot at amerikanske forskere med samarbeid med Kina eller andre land som defineres som fiendtlige kan motta føderale bevilgninger til forskning. Det er ventet at forslaget vil bli endelig behandlet ved utgangen av 2025. (Publisert av Forskerforum 11.11.2025)