Moni Wordwide har inngått et samarbeid med Eco Machines om elektriske maskiner.

Det svenske barnehagekonsernet Hagvidson er i smør-trøbbel.

Deler av bransjekampanje trukket grunnet voldsdom: – Vi har måttet trekke i nødbremsen av og til vi og, så vi får være greie med de som har gjort en feil, sier BT-sjefen.

Skytingen av den amerikanske aktivisten Charlie Kirk utløste en bølge av spekulativ handel i kryptomarkedet.

Det blir fortsatt mulig å forbedre karakterer fra videregående, understreker Kunnskapsdepartementet i en pressemelding. De viktigste endringene gjelder først fra studieåret 2028–29. Det betyr at elevene som startet på videregående i høst, er de første som opplever de nye reglene.

– Nå får vi et godt opptakssystem, som balanserer flere viktige hensyn. Vi ønsker å legge til rette for at unge kommer raskere i gang med studier, samtidig som det skal være flere veier inn, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) i meldingen.

En annen stor endring er at det nå kun bli mulig å få 4 tilleggspoeng, blant annet for realfag og avtjent verneplikt. I dag kan man tjene opp hele 14 slike poeng.

­– Alle tilleggspoengene ga kunstig høye poenggrenser, på noen utdanninger opp mot 70 poeng. Til sammenligning gir et vitnemål med bare seksere 60 poeng. Det er unødvendig at unge skal bruke masse tid og penger på å ta opp fag i stedet for å starte på en utdanning, sier Aasland.

Norena Presenning har laget en film som viser hvor enkelt det er å legge på deres perfekte vinterbeskyttelse av båten.

Gulati fronter partiets politikk for forskning og høyere utdanning. Akershus-representanten sto på sikker plass foran valget og tar nå fatt på en ny periode på Stortinget.

De siste fire åra har Gulati sittet i utdannings- og forskningskomiteen. Han har tidligere representert Frp i andre stortingskomiteer og har også vært statssekretær i Justisdepartementet og ved Statsministerens kontor.

Universiteter og høgskoler har ikke vært uberørt av partiets kraftige vekst i oppslutning. I juni ble Frp målt til det største partiet blant norske studenter, i en meningsmåling fra Sentio på oppdrag fra Khrono og Norsk studentorganisasjon.

− Aller først, gratulerer med valgresultatet!

− Tusen hjertelig.

− I valgkampen, følte du at dere hadde vind i seilene også på universitetene og høgskolene?

− Jeg har ikke sett noen statistikk etter valget, men Frp fikk jo en måling i juni som viste at vi var det største partiet blant studenter.

− Hvilke deler av politikken deres tror du det er som gjorde at dere kom så høyt på denne meningsmålingen og andre?

− Jeg tror at de problemene som rammer resten av landet også rammer studentene – de generelle utsiktene til økonomisk vekst og da også jobbmuligheter. Jeg tror at mange studenter er opptatt av at vi skal ha en sunn økonomisk vekst. Det treffer kanskje også studentene mer enn andre er når alt blir dyrere og økonomien blir trangere.

− I tillegg til utdannings- og forskningskomiteen, har du også erfaring fra andre politikkområder. Er det noe du kan peke på som er annerledes når det gjelder politisk arbeid med forskning og høyere utdanning, for eksempel når det gjelder temperatur i debatten eller arbeidsmetoder?

− Det er nok mye likheter, selv om hvert felt er ulikt. Det som kanskje er spesielt med denne sektoren er det gode forholdet man har til institusjonene der ute. Høgskolene og universitetene – det føles litt som en utvidet familie som både politikerne og institusjonene og alle er en del av. Så det har vært veldig gøy og ikke minst mange hyggelige mennesker.

− Utvidet familie! Det hørtes veldig harmonisk ut?

− Hehe. Jeg mener det oppriktig. Man blir veldig godt kjent med og glad i de menneskene man treffer, enten det er ansatte, rektorer eller studentrepresentanter. Selv om vi representerer ulike interesser og også ulike partier, så står vi jo sammen om målet, som er at vi skal skape et utdanningsmiljø i verdensklasse.

− Nå kommer dere, Frp, inn med en gigantstor gruppe på Tinget. Hva blir de viktigste sakene i den kommende perioden på dette feltet?

− Jeg tror dimensjonering blir en viktig bit. Og så blir det en spennende periode, fordi uansett hvordan man snur og vender på det så har vi nok fått det rødeste flertallet i nyere norsk historie. Frps rolle blir også å være et alternativ og en vaktbikkje til hva dette tydelige venstresideflertallet kanskje vil måtte komme med av forslag.

− Jeg skjønner. Vaktbikkje altså?

− Ja. Vi ønsker å være konstruktive og finne de beste løsningene for landet. Men det er ikke tvil om at det er en tydelig venstresideprofil med flertallet som er valgt. Da er det også viktig med en tydelig opposisjon som representerer et alternativ og fornuft dersom dette går for langt i feil retning etter vår mening.

− Du sa også dimensjonering, forklar hva som ligger i det.

− I det ligger hvordan vi skal dimensjonere veksten i studieplassene og prioritering i ulike studieretninger og hvordan vi skal sørge for at vi fyller behovet for eksempelvis nok hender og hoder i helsesektoren og andre sektorer hvor det skrikes etter flere hender og hoder.

− I Frps alternative statsbudsjett for i år gikk dere inn for såkalt ABE-kutt (avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen) med full styrke for universiteter og høgskoler og ganske store kutt i forskning. Er det noe områder der du mener det sløses med penger i norsk forskning i dag?

− Vi mener at det er rom for effektivisering i hele det offentlige, også i høyere utdanning. Som nasjon vil vi være nødt til å drive offentlig sektor mer effektivt i åra framover dersom vi skal ha en bærekraftig økonomi. Når det gjelder universitets- og høgskolesektoren har vi ønsket en tydeligere profilering og at forskningen rettes mer mot næringsrettet forskning der det er muligheter for verdiskapning og for å skape nye bein å stå på for økonomien. Forskning er noe Frp setter høyt, men det betyr ikke at vi nødvendigvis ukritisk skal finansiere alt som vi har finansiert hittil.

− Du sa dere vil være en vaktbikkje. Er det noen konkrete saker i denne sektoren der du ser for deg at dere vil være en viktig motvekt?

− Universitets- og høgskolesektoren er ikke en isolert sektor. Den skal støtte opp under verdiskapning og at vi har nok nøkkelkompetanse i Norge. Derfor er det viktig at sektoren leverer den kompetansen bedrifter trenger for å vokse og at vi forsker på de tingene som også legger grunnlaget for verdiskapning. Vi er redd for, når vi nå får en regjering som vi opplever som næringsfiendtlig, at også universitets- og høgskolesektoren trekkes mer bort fra det at den skal være en støttefunksjon for verdiskapning i Norge.

− Du har hatt utspill om å legge ned Komite for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (KIF) og om å slutte forskningssamarbeid med Kina. Dette ligner litt på noe av det president Donald Trump sier i USA. Har dere lært av Trump, som har gått til verbalt angrep på universiteter og kuttet bevilgninger?

− Trump sier mye rart. Men det endrer ikke på at vi i Norge må slutte å være naive i møte med land som våre egne sikkerhetsorganisasjoner advarer mot spionasje fra. Så vil vi fortsette å fremme de sakene vi mener er riktige og viktige for Norge som nasjon, og sektoren. Ikke minst økt beredskapstenkning. Helt uavhengig av hva Trump har sagt og gjort i USA.

− En av Trumps fanesaker er at universitetene i USA er venstrevridd. Er det etter ditt syn slik i Norge?

− Frp mener ikke at universitets- og høgskolesektoren er venstrevridd. Men både vi og akademikere selv har påpekt utfordringer dersom man har et ensidig tankegods i enkelte sektorer, noe som undersøkelser jo tyder på.

− I år har dere gått motsatt vei av særlig Venstre når det løfter om finansiering av forskning og høyere utdanning. Er du glad for at dere slipper å skulle sitte i regjering med Venstre nå?

− Vi har samarbeidet godt med Venstre, på mange områder og i mange år. Selv om vi også har våre uenigheter. Jeg synes det er trist at Venstre kom under sperregrensen og at vi ikke fikk et nytt flertall. Det er mye vi er enige med Venstre om, og jeg tror at vi sammen kunne fått til en ny og god retning for høyere utdanning. Men når det er sagt skal vi fortsette å jobbe for den politikken og de synspunktene Frp har.

− Fortsetter du selv i utdannings- og forskningskomiteen?

− Vi mer enn doblet vår stortingsgruppe. Så vi kommer til å bruke de neste ukene på å organisere oss, og finne ut hvem som skal sitte i hvilke komiteer. Det er for tidlig å si om jeg kommer til å fortsette på dette fagfeltet eller om jeg får et nytt fagfelt.

Les også:

Tre nye traktorer fra Tafe er klar for det norske markedet. Den største modellen yter 75 hk, og en av kompaktmodellene får hydrostattransmisjon.

Tre nye traktorer fra Tafe er klar for det norske markedet. Den største modellen yter 75 hk, og en av kompaktmodellene får hydrostattransmisjon.

Betalingsselskapet steg 14 prosent på første handelsdag.