Bør vi være bekymret for flåttbitt på ferie i utlandet?

To elever ved Klarup Skole i Danmark har opprettet falske TikTok-profiler i læreres navn og brukt dem til å kontakte yngre elever med hensikt å krenke dem.

– Jeg syns forskerne konkluderer litt vel hardt, sier professor Truls Raastad.

Sesongvarsler for sommeren i Skandinavia og resten av Europa er her, men må tolkes med omhu. En historisk oversikt gir et annet perspektiv på hvor «god» sommeren har vært.

Ble ikke enige innen fristen.

Milliardærens industrikonsern Aker har kjøpt seg opp i selskapet som eier flest norske barnehageeiendommer.

8. til 10. august 2025 er det klart for NM Storbåt, med Bergen Seilforening som arrangør for første gang.

– Det som vil bli krevende, er å få de landene som i dag ikke signerte, til å være med, sier statssekretær i Utenriksdepartementet, Maria Varteressian (Ap).

Samfunnsutfordringene står i kø. Det er en geopolitisk svært krevende situasjon, med krig både i Europa og Midtøsten, i tillegg til de pågående langvarige konfliktene. Vi ser tiltagende migrasjon. Ytringsfrihet og akademisk frihet er under press, også i den vestlige verden. Klimaendringene gjør at vårt tradisjonelle levesett, våre prioriteringer og vår evne til innovasjon blir satt på prøve. Flere eldre og færre i yrkesaktiv alder bringer med seg mange utfordringer, selv om det er positivt at flere lever lenger.

Det er et mørkt bilde, som utfordrer oss som folk og som nasjon. Samtidig er det håp og muligheter. Viktige svar ligger i kunnskap.

Som politikere må vi til enhver tid navigere klokest mulig i det landskapet vi befinner oss i. Landskapet er i stadig endring. Det er viktig å ha en langsiktig plan og en klar strategi, men det vil være nødvendig å justere kursen underveis.

Det er politikernes jobb å peke retning, vi skal definere mål og jobbe for å nå de målene. Møter vi hindringer på veien, at rammeverket eller systemet må endres for å nå målet, ja da må vi vurdere å endre det.

Alle disse utfordringene har en fellesnevner, de krever omstilling, kunnskap og forskning. De krever en sterk, fri, dynamisk og mangfoldig høyere utdanningssektor.

Tydelige meningsforskjeller om fagskolene

Sist uke avga utdannings- og forskningskomiteen sin innstilling om stortingsmelding 11 (2024-2025), Fagfolk for en ny tid – med høyere yrkesfaglig utdanning. Regjeringen hadde gjort en god jobb, og meldingen ble godt mottatt av fagskolesektoren.

Under behandlingen har ordskiftet båret preg av tydelige meningsforskjeller. Høyre har hele tiden vært tydelig på at denne meldingen handler om høyere yrkesfaglig utdanning, om fagskolene og deres framtid. Vi har over år jobbet for å løfte yrkesfagene og fremme fagskolene, og vi har over år jobbet for to likeverdige utdanningssøyler, en akademisk og en yrkesfaglig.

Nå er det et bredt flertall i Stortinget for nettopp det, og Høyre mener det sikrer både universitetene og høyskolene, og fagskolenes egenart. Det er positivt og helt nødvendig.

Flertall for å sikre internasjonal mobilitet

Likeledes er det positivt og helt nødvendig at fagskolene framover kan tilby utdanninger på nivå 6 og 7 i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR). Hva benevnelsene skal være, skal departementet komme tilbake med forslag til, men Høyre ser ingen grunn til at Norge skal skille seg vesentlig fra andre land på det området.

I behandlingen fikk Høyre flertall for tilkobling til ECTS (European Credit Transfer and Accumulation System), noe som sikrer fagskolestudentene mobilitet slik studenter ved universiteter og høyskoler har. Det skulle bare mangle.

Det fortjener studentene, det trenger arbeidslivet og det vil ytterligere heve fagskolene. Dette vil ikke svekke universitetene og høyskolene, det vil styrke den akademiske søylen og tydeliggjøre arbeidsfordelingen.

Trenger ledende miljøer

Universitetene og høyskolene har en sentral rolle i å bidra til å finne riktig kurs, løse utfordringer, utløse potensialet som ligger i mulighetene og bidra til en opplysende offentlig debatt som gjør at innbyggerne kan føle seg trygge på at informasjonen de får er korrekt.

Vi trenger tverrfagligheten, ikke bare for å sprenge nye grenser på forskningsfronten, men også for å få til mer av det vi gjør i dag.

Vi trenger de verdensledende miljøene for å skape de kompetansearbeidsplassene med høy verdiskapning vi trenger når petroleumssektoren etter hvert reduseres, andelen av befolkningen i arbeidsfør alder blir lavere og kampen om kompetansen tøffere.

Høyres ambisjoner

Høyre har ambisjoner om et samfunn med muligheter for alle. Skal vi levere på disse ambisjonene, kreves sterke, norske universiteter og høyskoler med stort mangfold i studentmassen, og den faglige bredden som bidrar til at ulike mennesker møtes og eksponeres for ulike verdier og interesser. Det i seg selv er en styrke og verdi for det norske samfunnet, både i dag og i framtida.

Kunnskapssektoren er grunnmuren i samfunnet. Derfor må vi ha store ambisjoner.

Samtidig vil kombinasjonen av store samfunnsutfordringer og et mer begrenset økonomisk handlingsrom bety at alle sektorer må optimalisere bruk av offentlige ressurser. Det vil også gjelde for hele bredden av høyere utdanningsinstitusjoner. God dialog, en kunnskapsbasert tilnærming og godt samarbeid både i sektoren og med politisk nivå vil være nødvendig for å finne gode løsninger.

Internasjonalt samarbeid

Norge er et lite land, det er begrenset hvor stor universitets- og forskningssektor vi kan holde oppe samtidig som vi opprettholder bredden av kunnskap og kompetanse. Som et lite land må vi innse at det er krevende å være ledende på mange områder. Det betyr at vi trenger utstrakt internasjonalt samarbeid for å ha tilgang til kunnskap på øverste nivå innenfor alle felt.

Derfor mener Høyre det er nødvendig at hele bredden i utdanningssektoren er skodd for samarbeid med internasjonalt ledende institusjoner innenfor alle områder.

Våre studenter konkurrerer i et globalt studie- og arbeidsmarked. Skal vi lykkes som nasjon, må de lykkes som studenter. Det samme gjelder for forskere. Når forskere reiser ut i verden knyttes kontakter, og det åpner for samarbeid med noen av verdens ledende universiteter. Universitetene åpner dører. Den rollen vil også styrke seg i framover.

Samtidig som vi ikke kan være på topp på alt, må vi være ledende innenfor noen felt eller fagområder. Det må være en klar ambisjon om å ha noen miljøer som hevder seg i toppligaen, og derfor ønsker vi å opprettholde og styrke de fremragende miljøene.

Høyres mål for kunnskapsnasjonen Norge er klart, vi skal bli bedre og sterkere, og vi skal samarbeide mer på tvers av sektorer og institusjoner.

Les også:

Teknologiselskapet har slått sammen tre avdelinger til én samlet enhet. Det betyr at folk må slutte.