Støtten til Rjukan LH2 gjør at vi kan dekke den fremvoksende etterspørselen – spesielt fra maritim sektor, sier Jens Berge.
Innlegget Norwegian Hydrogen hanker inn nye 31,5 millioner euro dukket først opp på Cnytt.no.
Støtten til Rjukan LH2 gjør at vi kan dekke den fremvoksende etterspørselen – spesielt fra maritim sektor, sier Jens Berge.
Innlegget Norwegian Hydrogen hanker inn nye 31,5 millioner euro dukket først opp på Cnytt.no.
I dag får dei som som har fått individuelt opprykk i lønnsforhandlingane på UiO, melding om det på epost.
I dag får dei som som har fått individuelt opprykk i lønnsforhandlingane på UiO, melding om det på epost.
Boklesningen for nordmenn har holdt seg ganske stabil de siste 30 årene. Det til tross for en større bekymring for statusen til boklesningen de siste årene.
NRC Group ruller ut digital løsning fra Oslo-selskapet Leasi i Sverige.
Publisert 3. november 2025 kl. 09.40. Siste oppdatering 3. november kl. 16.26.
De lokale lønnsforhandlingene avgjør hvor mye du får i lønnsøkning i år. I staten skjer lønnsforhandlingen i to etapper, det sentrale oppgjøret i vår bestemte rammene, mens fordelingen skjer i de lokale forhandlingene på høsten.
Forskerforbundet er en del av Unio, som forhandler sammen med Akademikerne. For i år har Unio og Akademikerne avtalt at alt skal fordeles i de lokale forhandlingene. Det skal forhandles om 3,3 prosent lønnsvekst lokalt.
YS Stat og LO Stat har andre avtaler, og blitt enige med staten om at deler av oppgjøret gis som sentrale tillegg.
Dette er resultatene som nå er klare:
Universitetet i Stavanger (UiS) opplyser i en epost at det er enighet om et generelt tillegg på 1,8 prosent for medlemmene i Unio og Akademikerne.
Unio og Akademikerne ved NTNU får et generelt tillegg på 1,3 prosent. Resten fordeles som individuelle tillegg, skriver Universitetsavisa.
Resultatet betyr at brorparten av årets lønnsøkning blir fordelt gjennom lokale forhandlinger.
For LO ved NTNU er det enighet om at hele det lokale tillegget blir fordelt som individuelle tillegg. LO-medlemmene har allerede fått 60 prosent av årets lønnsøkning fordelt som et sentralt framforhandlet krone- og prosenttillegg.
YS ved NTNU har avtalt et generelt tillegg lokalt på 0,5 prosent til alle. For YS er 25 prosent av årets lønnsvekst allerede fordelt gjennom et likt sentralt prosenttillegg.
Universitetsavisa skriver at resultatet av de individuelle forhandlingene ikke er klart før 20. november. Det betyr at det er først da NTNU-ansatte får vite sin nye lønn. Den skal komme som etterbetaling i desember.
(Publisert 03.11.2025)
Unio og Akademikerne ved UiO har blitt enige om et generelt tillegg på 2,6 prosent. Resten av potten er fordelt som individuelle tillegg, går det fram av en melding på UiOs nettsider og i en artikkel på Uniforum. Årets tillegg gjelder ikke for de som sluttet ved UiO i perioden mellom mai og oktober.
Resultatet fra dette oppgjøret gjelder også for uorganiserte. Unio og Akademikerne forhandler for disse i kraft av være det største forhandlingsområdet.
YS Stat er enige med UiO om en fordeling av lokale tillegg gjennom en kombinasjon av kronetillegg og prosenttillegg. Ansatte som tjener opp til 639 999 kroner i året får 8500 kroner, de med årslønn mellom 640 000 og 679 999 kroner får 9000 kroner, de med årslønn mellom 680 000 og 899 999 kroner får 1,35 prosent i tillegg og de medover 900 000 får 1,3 prosent. Resten av potten fordeles gjennom individuelle tillegg.
LO Stat er enige med UiO om at potten til lokale forhandlinger fordeles gjennom individuelle forhandlinger. For LO er 60 prosent av årets lønnstillegg satt av til sentrale tillegg. Den tilsvarende andelen for YS er 25 prosent.
(Publisert 3.11.2025)
Ved UiB er det enighet om at medlemmene i Unio og Akademikerne får et generelt lønnstillegg på 2,6 prosent. Resten av potten fordeles som individuelle tillegg.
− Vi har et relativt høyt generelt tillegg på 2,6 prosent. Vi tenker at det er riktig at alle får dekket om lag prisstigningen. I tillegg har mange fått en lønnsvekst tilsvarende frontfaget på 4,4 prosent, sier hovedtillitsvalgt for Forskerforbundet ved UiB, Kjell Erik Lommerud.
Frontfaget er den konkurranseutsatte industrien, som gjerne setter normen for lønnsoppgjørene.
UiB har skutt inn 4 millioner kroner i potten til fordeling på de ulike forhandlingsområdene. 3,6 millioner av dette går til Unio/Akademikernes forhandlinger.
Ved UiB er det innført minste startlønn for alle stillingskategorier. Noen ansatte havner under denne minstelønna, og tilskuddet fra UiB skal brukes til å løfte disse opp til minstenivået. Lommerud opplyser at ingeniørgruppene og postdoktorer er to grupper som i realtivt stor grad får tildelinger fra denne «ekstrapotten».
Lommerud, som er professor i sosialøkonomi, peker på at prisveksten i år ligger an til å bli høyere enn det som lå til grunn før de sentrale forhandlingene i vår. Da var anslaget fra Det tekniske beregningsutvalget (TBU) en prisvekst på 2,7 prosent. Det siste anslaget fra Statitisk sentralbyrå sier nå at veksten i konsumprisindeksen (KPI) vil 3,0 prosent.
SSB anslår samtidig at lønnsveksten i samfunnet blir høyere enn det som lå til grunn i vår. Anslaget for frontfaget var 4,4 prosent, noe som også lå til grunn for oppgjøret i staten. Nå anslår SSB en lønnsvekst i samfunnet på 4,9 prosent. Lommerud sier at det kan bety at offentlig sektor på nytt kan bli hengende etter.
− I tillegg får vi i universitets- og høgskolsektoren som regel mindre enn andre deler av offentlig sektor. Når man bommer på disse anslagene vil man fort falle enda mer tilbake, sier Lommerud.
UiB har foreløpig ikke gitt innsyn i protokollen for forhandlingene med LO og YS.
(Publisert 03.11.2025)
Ved Universitetet i Sørøst-Norge er det enighet med Unio og Akademikerne om et likt tillegg på 3,452 prosent til alle. Det er uvanlig at hele oppgjøret gis som generelt tillegg og at det ikke settes av noe til individuelle tillegg.
− Denne gang var vi uenige med ledelsen om ganske mye. Det ble et likt prosenttillegg for alle, i form av et generelt tillegg, sier hovedtillitsvalgt for Forskerforbundet ved USN, Tony Burner.
I en protokolltilførsel fra forhandlingene viser Unio og Akademikerne til at det ble gjennomført flere forberedende møter i forkant av lønnsforhandlingene, men at avstanden mellom partene var for stor.
Også personal- og organisasjonsdirektør Hege Oftedahl ved USN konstaterer i en epost at det i år ikke var grunnlag for individuelle forhandlinger.
− Det ble avholdt tre forberedende møter, og avstanden mellom arbeidstagerorganisasjonene og arbeidsgiver var stor med tanke på valg av innretning og ønskede prioriteringer ved USN. Partene var enige om at den beste løsningen gitt situasjonen var et generelt prosentvis tillegg, skriver Oftedahl.
Det er ikke sagt i protokollen hva som ligger til grunn for uenigheten, og verken Burner eller Oftedahl går inn på dette.
Burner viser til at det som er sagt i forhandlingene er taushetsbelagt. Uavhengig av at det ikke ble forhandlinger om individuelle tillegg, er Forskerforbundet lite fornøyd med USN heller ikke år legger egne midler i potten.
− Vi er misfornøyde med at USN nok en gang sa nei til å tilføre egne midler. Når vi ser på tall for lønnsglidningen ved USN, ser det ikke ut til at vi er flinke nok til å ta det ut i lønn. Sist gang USN ga fra eget budsjett var i 2018. Det betyr at det ikke er så stort handlingsrom, sier Burner.
Alle hovedsammenslutningene ved USN, inklusive Unio, Akademikerne, LO og YS, har avtalt et grep som øker potten noe. Dette grepet er at noen grupper ikke er inkludert i årets lønnsoppgjør, og gjelder ansatte i bistillinger og timelønnede. Heller ikke de som sluttet i perioden mai til august i år, med unntak av pensjonister i alderen 62 til 65 år, får årets lønnstillegg.
Dette betyr for Unio og Akademikernes del at det er rom for et noe høyere tillegg enn de 3,3 prosent som ble avtalt i det sentrale oppgjøret i vår.
For LO ble resultatet ved USN at alle skal ha minst 24 500 kroner i sentrale og lokale tillegg, eller minst 3,5 prosent. For YS ble resultatet et lokalt tillegg på 2,2 prosent. For både LO og YS er det dessuten enighet om å gi individuelle tillegg for å blant annet utjevne urimelige forskjeller.
(Publisert 03.11.2025)
Ved NMBU er hovedtillitsvalgt i Forskerforbundet, Lena Marie Kjøbli, fornøyd med det hun beskriver som et godt oppgjør for medlemmene. Oppgjøret er for Unio og Akademikernes del gjennomført uten generelle tillegg.
− Vi har valgt å bruke individuelle vurderinger innenfor en struktur med prosentvise rammer. Dette har gitt oss mulighet til å løfte mange medlemmer og enkelte grupper basert på ansvar, kompetanse og innsats. Vi har også et spesielt øye for ansatte med lang ansiennitet, skriver Kjøbli i en epost til Forskerforum.
Hun opplyser at tilleggene er gitt som prosentvise satser, slik at alle som har vært omfattet av oppgjøret har vært garantert en minsteprosent.
− Vi er fornøyde med at vi har fått til en struktur som gir forutsigbarhet og en viss minstesikring for de som omfattes, samtidig som vi har kunnet bruke en god del av midlene målrettet der behovet er størst. Det vi er mindre fornøyde med, er at de totale rammene ikke har vært store nok. Vi ser at lønnsutviklingen i universitets- og høgskolesektoren over tid ligger etter både resten staten og privat sektor, skriver Kjøbli.
Hun peker på at sektoren i stor grad må betale for lønnsglidning, det vil si lønnsutvikling utenfor de ordinære oppgjørene, i andre deler av staten. Da blir det mindre igjen til lokale forhandlinger på universiteter og høgskoler. Hun mener likevel at NMBU-oppgjøret i år innebærer en balansert løsning innenfor de økonomiske rammene som er gitt.
Også LO og YS-forhandlingene ved NMBU er ferdige, med lokale tillegg til den enkelte på toppen av sentralt framforhandlede tillegg. Protokollen gir ikke detaljert informasjon om dette.
(Publisert 03.11.2025)
Neste søndag er det i år igjen klart for ARC+. SEILmagasinet vil denne uken være til stede og dekke det hele.
Lovdatas digitale regelsamling har alltid vært gratis tilgjengelig, men nå åpner stiftelsen opp for at utviklere kan bruke databasen direkte inn i apper og programmer, typisk til KI-løsninger.
Engasjementet rundt barnevernet er stort, og «alle» vil barnets beste. Likevel opplever jeg at barnevernet er en av de mest kritiserte og misforståtte tjenestene vi har.
Foto:Kontekst
Haagen Poppe (H) mener kunstnere ikke skal være redd for å tjene penger – og at man må forberede seg på trangere kår.
– Og så er det viktig for meg å poengtere at man skal ikke være redd for at enkelte kunstnere både får eksterne midler, eller at man tjener penger. Det er jo litt klisjé at en fra høyresiden sier dette.
– Gaveforsterkningsordningen er jo en Høyre-sak, men det virker likevel rart for meg at du sier dette er et bra initiativ, når evalueringen av den viste at den ikke fungerte så godt?
– Men den utløste jo mange hundre millioner i nye midler, som ikke ville blitt delt ut ellers. Og vi er altfor dårlige i Norge på å skaffe eksterne midler.
– Jeg syns det har en verdi i seg selv at det ikke er ett sentralisert ledd som definerer hva som skal brukes penger på.
– Direktoratet?
– Ja, jeg utfordrer til en viss grad Kulturrådet som et stort, sentralt ledd.
– Men jeg er for eksempel positiv til tanken om regionale kulturfond. For det er også med på å flytte makt, spre den utover, og da gjerne sammen med gaveforsterkningsordningen. Dette er gjenkjennelig Høyre-politikk.
– Men! Jeg er jo ikke der som Frp er, at vi skal kutte Kulturrådet i to eller nærmest legge det ned.
Poppe er fra Arendal, utdannet jurist. Spiller saksofon på «et helt ålreit nivå».
– Har du vært på noen kulturarrangementer på Sørlandet i det siste? Apropos distriktene.
– Jeg pleier å dra på konserter i Kilden så ofte jeg kan egentlig.
Foto:Hans Kristian Thorbjørnsen/Høyre
– Og hva synes du?
– Det er utrolig viktig å ha den type trygge, solide institusjoner rundt om i hele landet.
– Og særlig på teaterfronten og operafronten er det veldig mange frilansere som er inne i produksjonene.
– Ja, hva er dine tanker rundt faste stillinger innen utøvende kunstyrker?
– Altså, hvorvidt de store institusjonene ønsker å ha faste eller leie inn … det mener jeg at vi skal gi dem friheten til å selv definere hva som er mest hensiktsmessig.
– For meg så er det ikke et politisk mål at det skal være mer frilansere eller flere faste stillinger.
Klassekampen publiserte nylig flere saker rundt det såkalte sosiale sikkerhetsnettet rundt frilansere og selvstendig næringsdrivende.
Ulikheten i sykepengeordningene for disse gruppene kontra faste ansettelser, hvordan Nav behandler kunstnere med forskjellige inntektskilder utbetalt som både lønn og honorar, er noe SV ønsker å utbedre.
– Skal vi snakke om disse sykepengene da?
– Altså jeg anerkjenner problemstillingen i aller høyeste grad. Samtidig, hvis man velger, eller ønsker eller må være frilanser, så har man en tilknytning til arbeidslivet som også gir en del fleksibilitet. Og det er jo en verdi i seg selv for mange kunstnere.
– Samtidig som det jo det er uten tvil en større fallhøyde og et dårligere sikkerhetsnett. Det anerkjenner jeg. Denne diskusjonen skal være en del av den større diskusjonen som vil tvinge seg fram på sykelønn.
– Noe av det som etterspørres i denne saken, er bedre kompetanse innad i Nav, om kunstneryrker. Du er jo ikke i den komiteen, men det er jo likevel helt klart ditt bord …
– Det er mitt bord, samtidig som det ikke er mitt bord. Høyre vil ha en helhetlig Nav-reform.
– Å ja?
– Først og fremst er tanken å flere i aktivitet. Men den vil jo også nødvendigvis innebære at man må se på organiseringen, hva slags kompetanse man skal ha i Nav.
– Og dersom det blir flertall i fremtidige stortingsperioder, er dette noe jeg absolutt vil ta tak i. Uten at jeg kan love konkret politikk på dette akkurat nå.
– Har du hørt om begrepet scenekunstmedisin?
– Hm, nei.
– Er ikke det fascinerende at du ikke har hørt om det? Altså, hvis du som toppidrettsutøver blir skadet, så har du Olympiatoppen og et nettverk som tar vare på deg. Fysioterapeut, psykolog, lege etc. Om du er «toppkunstner», så har du mange av de samme utfordringene som en idrettsutøver – dansere for eksempel …
– Men hvem er det som tar tak i det da?
– Creo har forsøkt.
– Altså, de som er fast ansatte på de store institusjonene, de må jo får hjelp der. Men så er det alle frilanserne som ikke er en del av et fast apparat. Hva gjør de? Har de forsikringer? Er de overlatt til seg selv? Dette var et stort spørsmål. Og noe jeg ikke kan nok om.
– Ser du på musikere, dansere og andre scenekunstnere som arbeidere eller kunstnere?
– Det får de definere seg selv. For meg så må nok jeg ærlig innrømme at jeg har jo kommet til denne komiteen og inn på Stortinget uten å egentlig ha noen som helst politisk ballast på dette feltet. Jeg har jo blitt kjent med feltet gjennom utøvelse og nyting av kunst.
Poppe repeterer at det blir trange tider.
– Jeg tror vi må anerkjenne at tiden hvor vi forventer årlige økninger på alle budsjettposter, er over sier han.
Vi snakker om ungdomskriminalitet og kulturtiltak for å gi ungdommen noe å gjøre. Fritidsklubber. Kulturskole. Og det pensler inn på kommuneøkonomi før vi lander i Høyre-land igjen: talentsatsinger.
– Jeg er såpass elitistisk at jeg mener at vi skal dyrke enerne, sier Haagen Poppe.
– Mer enn bredden?
– Du er nødt til å ha en bredde for å få enerne. Det er en interessant diskusjon om kulturpengene skal komme fra regionale fond eller Kulturrådet. Om det skal gå til at færre får nok, eller om vi skal gå bredere ut.
– Altså skal de som virkelig kan dette, få midler så de kan leve av kunsten og så skape enda bedre kunst? Dette er veldig interessant.
Innlegget Haagen Poppe: – Jeg er såpass elitistisk at jeg mener vi skal dyrke enerne dukket først opp på Kontekst.