USAs president Donald Trump har gjentatte ganger truet med at Chicago blir neste by der han setter inn nasjonalgarden for å bekjempe kriminalitet og deportere innvandrere. Siden august har Nasjonalgarden patruljert i hovedstaden Washington D.C., og Trump sier New York kan stå for tur.
– Det er rimelig å tro at også Philadelphia vil få en militarisering. Vi er ikke i kikkerten ennå, men Philadelphia er i den kategorien byer som har vært gjenstand for dette. Trump peker på kriminalitet, men det er represalier mot byer styrt av demokratiske borgermestre og med stor svart befolkning, sier Espen Hammer.
Brekkstang
Espen Hammer er norsk, men har bodd over 20 år i USA, og er ansatt som professor og instituttleder i filosofi ved Temple University i Philadelphia. Universitetet er på administrasjonens liste over 60 universiteter som skal etterforskes for antisemittisme på campus.
– Å være på en liste over såkalte antisemittiske universiteter er problematisk og bidrar til usikkerhet. Listen brukes også som en brekkstang for å kunne presse universitetene på ulike hold, sier han.
Temple University har først og fremst fått store kutt i midlene til medisinsk forskning, men for å unngå å vingeklippe det medisinske fagmiljøet fullstendig, har Temple hentet fram ostehøvelen og innført stillingsstans, kutt i administrasjonen og i antallet timelærere.
Ideologisk truet
Kuttene i forskningsstøtte treffer hovedsakelig de mest kostbare naturvitenskapene, men humaniora merker også presset.
– Vi er mer truet ideologisk – for vi sees på som ideologiproduserende, men ikke med riktig ideologi.
Hammer har to eksempler på hvordan humaniorafagene angripes. Det første er museene, som har fått marsjordre om å tilpasse historiske utstillinger til regjeringens perspektiver. For noen uker siden innledet Det hvite hus en gransking av åtte museer som inngår i kulturinstitusjonen The Smithsonian for å sikre at utstillingene deres var «patriotiske, samlende og historisk korrekte».
– Trump ønsker jo å omskrive USAs historie, så bare det å undervise historien kritisk, peke på ting som ikke er positivt, som slavetiden, er i ferd med å bli problematisk.
Det andre eksempelet er enda ferskere. Hammer forteller at rett før han snakker med Forskerforum, har han lest i avisen om en professor i barnelitteratur i Texas som fikk sparken for å ha inkludert bøker om kjønn i undervisningen når de ikke sto på pensum.
– Men mye forskning pågår uavbrutt, det er ikke en daglig total krise. Det er et paradoks, man kan få en normalisering av noe som ikke burde være normalt.
Hammer er ikke nådig i sin omtale av president Donald Trump, og hans framferd mot universitetene.
– Vi har å gjøre med et veldig autoritært regime, et illiberalt demokrati, som forsøker å kontrollere en sektor som det er viktig å kontrollere.
– Vi skal diskutere filosofi
Hammer omtaler selv den filosofien som han underviser i, som ganske abstrakt: Kant og tysk idealisme, fenomenologi og estetikk, men også sosial og politisk filosofi, moderne europeisk filosofi og kritisk teori.
– I klasserommet prøver jeg å unngå å snakke om politikk. Jeg har kanskje snakket mer om dagsaktuelle tema før, men jeg gjør det mindre nå, for jeg vet det er veldig emosjonelt og polarisert. Vi skal diskutere filosofi.
For Hammer handler dette mer om å unngå at studentene blir hardt presset på personlige forhold i klasserommet. På samme måte har han tidligere vært forsiktig med religiøse tema, fordi han vet at studenter som har religiøs bakgrunn kan oppleve møtet med storbyens liberale verdier som krevende.
– Jeg vet jo at mange av studentene føler at dette er en slagmark for dem personlig hvis de kommer fra familier med sterke Trump-sympatier.
Fryktkultur
Onsdag meldte Universitetsavisa at University of California, Berkeley har overlevert navnene på minst 160 studenter, ansatte og lærere til Trump-administrasjonen i saker knyttet til påstått antisemittisme på campus. Blant de påståtte antisemittene er den jødiske filosofen Judith Butler.
Hammer forteller at ved Columbia har humanistiske forskere fått sparken på grunn av slike påstander om antisemittisme.
– De er ikke det, men det brukes som et våpen for å sparke forskere og bidra til fryktkultur, sier Hammer.
En regimekritisk forsker fra Yale har flyttet til Canada, delvis i frykt for represalier. Ifølge Hammer snakker forskere om å forlate landet, samtidig som mange har ofret mye for å få faste stillinger ved USAs forskningstunge universiteter, som de risikerer å miste hvis de slår til på den type tilbud Norge og flere andre europeiske land har, om midlertidige stillinger i to til tre år. Hammer mener vilkårene ikke er gode nok for å hente toppforskerne, slik regjeringen så for seg da de presenterte ordningen.
– Hvis man skal begynne å trekke seniorforskere til Norge kan det bli kostbart, for universitetene må få mulighet til å opprette og tilby faste stillinger, sier Hammer.
Men tall fra Forskningsrådet viser at det er fem professorer og en forskningsleder blandt de 14 internasjonale talentene som nå hentes til Norge fra USA og Kina.
Disse kommer til Norge
Forskerforum har bedt Forskningsrådet om informasjon om hvilke stillingstitler de 14 forskerne som kommer til Norge i den internasjonale talentordningen har nå.
| Tittel | Antall |
| Researcher | 4 |
| Professor | 5 |
| Graduate researcher | 1 |
| Postdoctoral researcher | 1 |
| Principal scientist | 1 |
| Graduate Research Assistant | 1 |
| Research associate | 1 |
Et hypotetisk spørsmål
Både Hammer og hans ektefelle Kristin Gjesdal er professorer ved Temple University, og det er unaturlig å ikke spørre om de ville vurdert å flytte tilbake til Norge, hvis noen kunne tilby dem faste professorstillinger her.
– Det er et fullstendig hypotetisk spørsmål, men det er noe vi ville tatt veldig seriøst. Begge parter vil kunne tjene på noe sånt, og uten å snakke om meg selv tror jeg nordmenn som jobber ved de gode universitetene her har mye kompetanse, stor kontaktflate og et fortrinn fordi de kan gå rett inn i klasserommet og undervise på norsk.
- Les også:
