Av Asle Olav Rønning

Publisert 3. november 2025 kl. 09.40. Siste oppdatering 4. november kl. 08.44.

De lokale lønnsforhandlingene avgjør hvor mye du får i lønnsøkning i år. I staten skjer lønnsforhandlingen i to etapper, det sentrale oppgjøret i vår bestemte rammene, mens fordelingen skjer i de lokale forhandlingene på høsten.

Forskerforbundet er en del av Unio, som forhandler sammen med Akademikerne. For i år har Unio og Akademikerne avtalt at alt skal fordeles i de lokale forhandlingene. Det har vært forhandlet om 3,3 prosent lønnsvekst lokalt.

Lønnsøkningen kommer som oppsamlet etterbetaling for månedene som har gått siden 1. mai, og for de fleste antagelig på lønnsutbetalingen i desember.

YS Stat og LO Stat har andre avtaler, og blitt enige med staten om at deler av oppgjøret gis som sentrale tillegg (se faktaboks).

Dette er resultatene som nå er klare:

Nord: Fornøyd, men mange med lang ansiennitet trenger et løft

Ved Nord universitet er det enighet om et generelt lønnstillegg på om lag 2 prosent for Unio og Akademikerne. Dette er er fordelt på et prosenttillegg på 1,1 prosent og et flatt kronetillegg. Resten av potten fordeles som individuelle tillegg.

− Vi kommer som vanlig ganske godt ut. For Forskerforbundets del er vi fornøyd, sier hovedtillitsvalgt Robin Isfold Munkvold.

Han peker imidlertid på behovet for å gjøre mer for grupper med lang ansiennitet som i noen tilfeller har falt etter sammenlignet med nyansatte. Dette gjelder blant annet innenfor helsefag og noen administrative stillinger

− Vi har fått gjennom noe, men her er det fortsatt en jobb å gjøre, sier Munkvold:

− De nye som kommer inn oppnår bedre lønn enn de som har vært her i mange år, la oss si ti år eller mer. Det er et mål for oss på sikt å løfte de som har lang ansiennitet. Dette er ikke noe vi får til på ett lønnsoppgjør alene. Men dette er vi nødt til se på, om vi skal beholde de vi allerede har. Mister vi dem, er det kostnader med det også, sier han.

I oppgjøret inngår at førsteamanuenser løftes. Stipendiater ved Nord får ikke lokalt lønnstillegg i år. Det betyr at stipendiatene kun får lønnsopprykket på 3,3 prosent årlig som de er sikret i hovedtariffavtalen.

For LO er det enighet om et generelt lokalt tillegg på 4500 kroner. Det tilsvarende lokale tillegget for YS er på 12 000 kroner. Resten av potten blir for begge fordelt som individuelle tillegg, opplyser universitetet.

(Publisert av Forskerforum 04.11.2025)

Oslomet: 2,5 prosent i generelt tillegg

Ved Oslomet ble det tidligere i høst enighet om 2,5 prosent tillegg for Unio og Akademikerne, ifølge universitetets nettsider. Resten fordeles som individuelle tillegg, men dette er etter det Forskerforum forstår ennå ikke klart.

For LO er det enighet om et generelt lokalt tillegg på 2000 kroner, i tillegg til de sentrale tilleggene. For YS ved Oslomet er det enighet om et prosenttillegg på 1,45 prosent.

Ifølge meldingen kommer de generelle tilleggene allerede på lønnsutbetalingen i november.

(Publisert av Forskerforum 04.11.2025)

UiS: 1,8 prosent i generelt tillegg

Universitetet i Stavanger (UiS) opplyser i en epost at det er enighet om et generelt tillegg på 1,8 prosent for medlemmene i Unio og Akademikerne.

NTNU: Individuelle tillegg ikke klare

Unio og Akademikerne ved NTNU får et generelt tillegg på 1,3 prosent. Resten fordeles som individuelle tillegg, skriver Universitetsavisa.

Resultatet betyr at brorparten av årets lønnsøkning blir fordelt gjennom lokale forhandlinger.

For LO ved NTNU er det enighet om at hele det lokale tillegget blir fordelt som individuelle tillegg. LO-medlemmene har allerede fått 60 prosent av årets lønnsøkning fordelt som et sentralt framforhandlet krone- og prosenttillegg.

YS ved NTNU har avtalt et generelt tillegg lokalt på 0,5 prosent til alle. For YS er 25 prosent av årets lønnsvekst allerede fordelt gjennom et likt sentralt prosenttillegg.

Universitetsavisa skriver at resultatet av de individuelle forhandlingene ikke er klart før 20. november. Det betyr at det er først da NTNU-ansatte får vite sin nye lønn. Den skal komme som etterbetaling i desember.

(Publisert 03.11.2025)

UiO: 2,6 prosent i generelt tillegg

Unio og Akademikerne ved UiO har blitt enige om et generelt tillegg på 2,6 prosent. Resten av potten er fordelt som individuelle tillegg, går det fram av en melding på UiOs nettsider og i en artikkel på Uniforum. Årets tillegg gjelder ikke for de som sluttet ved UiO i perioden mellom mai og oktober.

Resultatet fra dette oppgjøret gjelder også for uorganiserte. Unio og Akademikerne forhandler for disse i kraft av være det største forhandlingsområdet.

YS Stat er enige med UiO om en fordeling av lokale tillegg gjennom en kombinasjon av kronetillegg og prosenttillegg. Ansatte som tjener opp til 639 999 kroner i året får 8500 kroner, de med årslønn mellom 640 000 og 679 999 kroner får 9000 kroner, de med årslønn mellom 680 000 og 899 999 kroner får 1,35 prosent i tillegg og de medover 900 000 får 1,3 prosent. Resten av potten fordeles gjennom individuelle tillegg.

LO Stat er enige med UiO om at potten til lokale forhandlinger fordeles gjennom individuelle forhandlinger. For LO er 60 prosent av årets lønnstillegg satt av til sentrale tillegg. Den tilsvarende andelen for YS er 25 prosent.

(Publisert 3.11.2025)

UiB: 2,6 prosent til alle og 4 millioner ekstra

Ved UiB er det enighet om at medlemmene i Unio og Akademikerne får et generelt lønnstillegg på 2,6 prosent. Resten av potten fordeles som individuelle tillegg.

− Vi har et relativt høyt generelt tillegg på 2,6 prosent. Vi tenker at det er riktig at alle får dekket om lag prisstigningen. I tillegg har mange fått en lønnsvekst tilsvarende frontfaget på 4,4 prosent, sier hovedtillitsvalgt for Forskerforbundet ved UiB, Kjell Erik Lommerud.

Frontfaget er den konkurranseutsatte industrien, som gjerne setter normen for lønnsoppgjørene.

UiB har skutt inn 4 millioner kroner i potten til fordeling på de ulike forhandlingsområdene. 3,6 millioner av dette går til Unio/Akademikernes forhandlinger.

Ved UiB er det innført minste startlønn for alle stillingskategorier. Noen ansatte havner under denne minstelønna, og tilskuddet fra UiB skal brukes til å løfte disse opp til minstenivået. Lommerud opplyser at ingeniørgruppene og postdoktorer er to grupper som i realtivt stor grad får tildelinger fra denne «ekstrapotten».

Lommerud, som er professor i sosialøkonomi, peker på at prisveksten i år ligger an til å bli høyere enn det som lå til grunn før de sentrale forhandlingene i vår. Da var anslaget fra Det tekniske beregningsutvalget (TBU) en prisvekst på 2,7 prosent. Det siste anslaget fra Statitisk sentralbyrå sier nå at veksten i konsumprisindeksen (KPI) vil 3,0 prosent.

SSB anslår samtidig at lønnsveksten i samfunnet blir høyere enn det som lå til grunn i vår. Anslaget for frontfaget var 4,4 prosent, noe som også lå til grunn for oppgjøret i staten. Nå anslår SSB en lønnsvekst i samfunnet på 4,9 prosent. Lommerud sier at det kan bety at offentlig sektor på nytt kan bli hengende etter.

− I tillegg får vi i universitets- og høgskolsektoren som regel mindre enn andre deler av offentlig sektor. Når man bommer på disse anslagene vil man fort falle enda mer tilbake, sier Lommerud.

UiB har foreløpig ikke gitt innsyn i protokollen for forhandlingene med LO og YS.

(Publisert 03.11.2025)

USN: Tre møter var ikke nok

Ved Universitetet i Sørøst-Norge er det enighet med Unio og Akademikerne om et likt tillegg på 3,452 prosent til alle. Det er uvanlig at hele oppgjøret gis som generelt tillegg og at det ikke settes av noe til individuelle tillegg.

− Denne gang var vi uenige med ledelsen om ganske mye. Det ble et likt prosenttillegg for alle, i form av et generelt tillegg, sier hovedtillitsvalgt for Forskerforbundet ved USN, Tony Burner.

I en protokolltilførsel fra forhandlingene viser Unio og Akademikerne til at det ble gjennomført flere forberedende møter i forkant av lønnsforhandlingene, men at avstanden mellom partene var for stor.

Også personal- og organisasjonsdirektør Hege Oftedahl ved USN konstaterer i en epost at det i år ikke var grunnlag for individuelle forhandlinger.

− Det ble avholdt tre forberedende møter, og avstanden mellom arbeidstagerorganisasjonene og arbeidsgiver var stor med tanke på valg av innretning og ønskede prioriteringer ved USN. Partene var enige om at den beste løsningen gitt situasjonen var et generelt prosentvis tillegg, skriver Oftedahl.

Det er ikke sagt i protokollen hva som ligger til grunn for uenigheten, og verken Burner eller Oftedahl går inn på dette.

Burner viser til at det som er sagt i forhandlingene er taushetsbelagt. Uavhengig av at det ikke ble forhandlinger om individuelle tillegg, er Forskerforbundet lite fornøyd med USN heller ikke år legger egne midler i potten.

− Vi er misfornøyde med at USN nok en gang sa nei til å tilføre egne midler. Når vi ser på tall for lønnsglidningen ved USN, ser det ikke ut til at vi er flinke nok til å ta det ut i lønn. Sist gang USN ga fra eget budsjett var i 2018. Det betyr at det ikke er så stort handlingsrom, sier Burner.

Alle hovedsammenslutningene ved USN, inklusive Unio, Akademikerne, LO og YS, har avtalt et grep som øker potten noe. Dette grepet er at noen grupper ikke er inkludert i årets lønnsoppgjør, og gjelder ansatte i bistillinger og timelønnede. Heller ikke de som sluttet i perioden mai til august i år, med unntak av pensjonister i alderen 62 til 65 år, får årets lønnstillegg.

Dette betyr for Unio og Akademikernes del at det er rom for et noe høyere tillegg enn de 3,3 prosent som ble avtalt i det sentrale oppgjøret i vår.

For LO ble resultatet ved USN at alle skal ha minst 24 500 kroner i sentrale og lokale tillegg, eller minst 3,5 prosent. For YS ble resultatet et lokalt tillegg på 2,2 prosent. For både LO og YS er det dessuten enighet om å gi individuelle tillegg for å blant annet utjevne urimelige forskjeller.

(Publisert 03.11.2025)

NMBU: Tillitsvalgte fornøyd

Ved NMBU er hovedtillitsvalgt i Forskerforbundet, Lena Marie Kjøbli, fornøyd med det hun beskriver som et godt oppgjør for medlemmene. Oppgjøret er for Unio og Akademikernes del gjennomført uten generelle tillegg.

− Vi har valgt å bruke individuelle vurderinger innenfor en struktur med prosentvise rammer. Dette har gitt oss mulighet til å løfte mange medlemmer og enkelte grupper basert på ansvar, kompetanse og innsats. Vi har også et spesielt øye for ansatte med lang ansiennitet, skriver Kjøbli i en epost til Forskerforum.

Hun opplyser at tilleggene er gitt som prosentvise satser, slik at alle som har vært omfattet av oppgjøret har vært garantert en minsteprosent.

− Vi er fornøyde med at vi har fått til en struktur som gir forutsigbarhet og en viss minstesikring for de som omfattes, samtidig som vi har kunnet bruke en god del av midlene målrettet der behovet er størst. Det vi er mindre fornøyde med, er at de totale rammene ikke har vært store nok. Vi ser at lønnsutviklingen i universitets- og høgskolesektoren over tid ligger etter både resten staten og privat sektor, skriver Kjøbli.

Hun peker på at sektoren i stor grad må betale for lønnsglidning, det vil si lønnsutvikling utenfor de ordinære oppgjørene, i andre deler av staten. Da blir det mindre igjen til lokale forhandlinger på universiteter og høgskoler. Hun mener likevel at NMBU-oppgjøret i år innebærer en balansert løsning innenfor de økonomiske rammene som er gitt.

Også LO og YS-forhandlingene ved NMBU er ferdige, med lokale tillegg til den enkelte på toppen av sentralt framforhandlede tillegg. Protokollen gir ikke detaljert informasjon om dette.

(Publisert 03.11.2025)