Av Ida Eritsland
Publisert 15. oktober 2025 kl. 13:56

Sigrun Aasland kunne ikke i statsbudsjettet innfri kravet til studentene om å knytte studiestøtten til Folketrygdens 1,5 G, som de ønsket, men tok kritikken noe på forskudd. Mandag kunngjorde regjeringen nemlig at de skal sette ned et utvalg som skal gjennomgå utdanningsstøtten for første gang på tyve år.

– Ja, dette er på tide, sier leder i Norsk Studentorganisasjon (NSO) Sigve Næss Røtvold.

– Vi har lenge spurt om og vært tydelige på at det er behov for en skikkelig, helhetlig gjennomgang av studiestøtteordningen, slik at vi kan treffe den studentmassen vi har i dag på en bedre måte. Så en utrolig gledelig nyhet fra statsråden og regjeringen.

– Hva mener du er viktig å ta tak i en sånn gjennomgang?

– Studenten i dag ikke er den samme studenten som vi hadde på slutten av 90-tallet, eller på slutten av 1900-tallet, for å si det på den måten. Vi har en mer sammensatt studentmasse, og det er viktig at utvalget ser på hvilke behov de ulike delene har. Og at vi ser på hvordan vi på best mulig måte sikrer lik rett og mulighet til å ta høyere utdanning, sånn at å ta høyere utdanning ikke er et gode forbehold de få, foran de mange.

– Har vi ikke det i dag?

– Ikke helt. Vi ser i undersøkelser at studiestøtten har vært underregulert i mange år, og at støtten ikke strekker til. Da er det en god andel som sier at de trenger hjelp fra foreldre for å dekke det økonomiske underskuddet. Dette gir en skjevhet som vi mener vi ikke er tjent med som samfunn. Utdanning må være tilgjengelig for alle i samfunnet, uavhengig av hvilken bakgrunn man kommer fra.

– Hva gjør det med studentgruppene at bakgrunn spiller en stadig større rolle?

– NSO sitt studentbudsjett viser at studenter i dag går over 5400 kroner i minus hver eneste måned. Da får du et skille mellom de som har mulighet til å være student på heltid og virkelig konsentrere seg om det, og de som må på deltidsjobben for å dekke inn de store underskuddene – som i dag er altfor mange.

– Tror du dette kan gjøre noe med rekrutteringen til videre karriereløp i akademia? At det blir en kvalitetsforskjell i studiesituasjonen og utfall som kan forplante seg videre oppover i systemet?

– Det vi ser er i alle fall at tiden brukt på studier går ned. En ting er at den sammenlagte tidsbruken som studenter bruker på studier går ned og er på et rekordlavt nivå. Det ser vi i studiebarometret for 2024, publisert i 2025. Samtidig er det et rekordhøyt nivå når det kommer til betalt arbeid. En samfunnsutvikling med deltidsjobben i førersetet spiller også inn på utdanningskvaliteten, og det vi opplever når vi er på universitet og høyskole. Og det kan absolutt ha ringvirkninger for hvem som har mulighet til å gå et videre løp i akademia, og ta en doktorgrad for eksempel.

– Hvordan oppleves dette fra foreleserne eller professorenes side?

– Vi vet at mange studenter må ty til deltidsjobben foran å dra på forelesning. Da får man tomme forelesningssaler som en konsekvens. Så underviserne og de høyere utdanningssituasjonene står sammen med studentene. Vi er enige om at studiestøtten må styrkes for å sikre høy kvalitet, ikke bare i utdanningsløpet, men også i den arbeidskraften som kommer ut på andre siden.

– I pressemeldingen fra departementet står det at utdanningsstøtten skal utredes som ordning, men ikke nivå. Hva tenker du om det?

– Nei, det hørtes veldig kunstig ut, mener jeg. Jeg ser ikke hvordan man kan skille de to. Hvis vi skal sørge for en studiestøtte som skal treffe dagens og morgendagens studenter og de ulike gruppene, så er vi nødt til å se på hvilket nivå vi setter. Og jeg håper vi får anledning til å bidra inn i dette arbeidet, både i utformingen av mandatet, men også i det utvalget som skal settes ned. Vi forventer å ha en plass rundt bordet når man skal diskutere fremtidens ordning.

– Statsråd Aasland er din forgjenger rett og slett, som tidligere leder av NSO – da NSU. Hva forventer du fra henne i forhold til hva hun sto for den gang da?

– Jeg forventer at hun følger sine utspill fra den gang hun var NSU-leder. I 1999 sa hun «Det bør være mulig å ha råd til å studere på ordentlig. Sultne studenter studerer dårligere, og travle studenter studerer mindre – og det er ikke den beste løsningen». Det synes jeg vår statsråd skal ta på alvor, og sørge for at vi får studiestøtten opp på et nivå som gjør at vi kan gjøre nettopp det.

Av Julia Loge
Publisert 16. oktober 2025 kl. 10:30

I en undersøkelse blant postdoktorer ved Uppsala universitet i Sverige, oppgir 69 prosent at de jobber mer enn 40 timer i uken, og 20 prosent sier at de tok ut færre enn fem feriedager det siste året, skriver Universitetsläraren. Ytterligere 37 prosent har tatt ut færre enn 20 feriedager.

Rapporten er gitt ut av fagforeningen SULF og 97 postdoktorer har svart på spørreundersøkelsen. Undersøkelsen inneholdt 48 spørsmål om blant annet ansettelsesforhold, karriereutvikling, trivsel og inkludering på arbeidsplassen.

De fleste rapporterte at de trives på jobb, men mange beskrev også tretthet, bekymring for fysisk og psykisk helse, og en følelse av utmattelse.

En firedel av de som svarte er stipendiater, ikke vanlig ansatte. Da får de et skattefritt stipend, men ikke de samme rettighetene som ansatte, til blant annet pensjon og foreldrepermisjon.

– Det er merkelig at forskere kan finansieres på andre måter enn gjennom ansettelse, som om det ikke var et ekte yrke. Noen sier at uten stipender ville det ikke vært råd til like mange forskere, men det er et dårlig argument – vi kunne hatt flere politifolk og leger også om de jobbet på stipend, sier Robert Andersson, forhandlingssjef i SULF til Universitetsläraren.

Undersøkelsen viste også en sammenheng mellom flere år som postdoktor ved Uppsala universitet og både dårligere trivsel og dårligere karriereutsikter.

Pia C. Lindberg, HR-direktør ved Uppsala universitet, påpeker at svarprosenten er vanskelig å beregne og at den statistiske signifikansen i enkelte resultater er begrenset.