Teknologiene for rask omstilling i industri, transport og husholdninger i EU er på plass. Men Statkrafts scenarioer viser at tempoet er avhengig av flere faktorer, skriver Torjus F. Bolkesjø og Tord Hustveit.

– Det som kanskje oppleves som mest presserende nå ved utgangen av 2024, er nedgangen i antall søkere til grunnskolelærerutdanningene, står det i en fersk rapport fra Nokut.

Den viser at antall søkere til grunnskolelærerutdanningen har gått vesentlig ned fra 2018 til 2024.

For utdanningen som retter seg mot første til sjuende trinn på barneskolen, er nedgangen på 33 prosent. Det samme gjelder hele 49 prosent til utdanningen for å bli lærer på femte til tiende trinn.

Flere kvalifiserte uten karakterkrav

Evalueringen som har resultert i Nokut-rapporten, er den første store gjennomgangen av grunnskolelærerutdanningen etter at den ble endret fra å være treårig til å bli et femårig masterstudium i 2017.

– En klar anbefaling er å ikke sette i gang med nye endringer og reformer av utdanningene på nåværende tidspunkt, men å la de få tid og mulighet til å utvikle seg videre, forklarer Nokut-direktør Kristin Vinje i en pressemelding.

Antallet kvalifiserte førsteprioritetssøkere, altså søkere som er kvalifiserte i henhold til opptakskravene og har grunnskolelærerutdanningen som førstevalg, sank fra 2018 til 2023.

Nedgangen ble imidlertid avløst av en markant oppgang i 2024. Som tiltak for å øke inntaket til utdanning, ble det i høst åpnet for opptak uten karakterkrav på studieplasser som sto ledige etter det ordinære opptaket.

– Dispensasjonen medførte at flere søkere ble ansett som kvalifiserte, heter det i rapporten.

Fraråder en ny omlegging

Også antallet studenter som møtte til studiestart, gikk ned fra 2018 til 2023. Tallet økte ved studiestart denne høsten, men oppgangen var ikke så stor at den motsvarer nedgangen de siste årene.

Nokut-direktør Vinje sier at grunnskolelærerutdanningen får mye oppmerksomhet – særlig etter flere år med nedgang i søkere og mangel på lærere flere steder i landet.

– Dette er en urovekkende utvikling, men løsningen på utfordringene burde ikke være nok en omlegging av utdanningene, sier hun.

I sluttrapporten kommer det nemlig fram at det er bred oppslutning om grunnskolelærerutdanningene som femårig masterstudium. Både studenter, rektorer og praksislærere er fornøyde med den faglige tyngden de opplever at studentene har fått etter reformen.

Det var nok også tanken til daværende kunnskapsminister fra Høyre, Torbjørn Røe Isaksen, da masterstudiet ble innført i 2017.

– Jeg tror det å legge om til en masterutdanning vil bli et av de aller viktigste rekrutteringsverktøyene vi har, ved å få lærerutdanningen opp i den ligaen der den hører hjemme, sa han til NTB den gang.

Koblingen bør styrkes

Selv om det er et klart flertall av studentene som ser verdien av å skrive en masteroppgave, er det også en betydelig andel som ikke ser hvordan oppgaven skal gjøre dem til bedre lærere.

Flere respondenter påpeker at de heller ville hatt mer praksis.

I rapporten påpekes det derfor at det vil være hensiktsmessig å skape en sterkere kobling mellom praksisstudiet og arbeidet med masteroppgaven.

– Det kan også bidra til at flere studenter ser relevansen i å arbeide med den, sier Nokut-direktøren.

Under evalueringen er det samlet data fra 13 utdanningsinstitusjoner som tilbyr grunnskolelærerutdanning. Evalueringen er gjennomført av en sakkyndig komité på vegne av Nokut i perioden 2022 til 2024.

Les også:

En hjemmeboende kvinne ble i fjor alvorlig syk da hun ikke fikk påfyll av medisiner. Nå har politiet gitt Skien kommune et forelegg på 400 000 kroner.

Rud Pedersen utvider sitt kommunikasjonsteam.

Etter flere viktige milepæler i løpet av 2024 oppsummerer selskapet året, og ser frem til 2025.

Innlegget Rå Biopark har tatt store skritt: Nå ser de frem til 2025 dukket først opp på Cnytt.no.

Fuskesaken fra Universitetet i Agder (UiA), som har vært omtalt hos Forskerforum flere ganger har vært fremmet for Kunnskapsdepartementet i to runder, etter at Felles klagenemnd hadde behandlet den. Departementet har ikke funnet grunn til ta steg for å endre klagenemndas vedtak.

Vedtak i klagenemnda kan egentlig ikke påklages. Utgangspunktet for å vende seg til departementet var en uttalelse om nemnda fra professor Jan Fridthjof Bernt til Khrono  24.1.24: «… departementet har et rettslig og politisk ansvar for å påse at vedtakene som treffes her, bygger på riktig lovforståelse og på korrekt saksbehandling og forsvarlig skjønnsutøving.» Studenten var anklaget for tre tilfeller av fusk.

Feilaktig anklage om stjålet tekst

Ett anklagepunkt var at hun hadde stjålet tekst fra en bacheloroppgave. Dette ble fastholdt i to omganger ved UiA, og en gang i Felles klagenemnd. Man stolte blindt på et dataverktøy som viste tekstlikhet. Da det ble dokumentert at anklagen var falsk, studenten hadde hentet to lister fra den læreboka hun hadde oppgitt som kilde, nektet UiA å ta steg for å frikjenne henne, og man beklaget ikke feilen. Tvert imot bløffet man og sa at man at man hadde tatt høyde for at lærebøker ikke var med i de tekstene man sjekket mot. Men dette var ikke engang antydet i sakens dokumenter. (Jeg har vært fullmektig for studenten fra da jeg oppdaget denne feilen. Hun har ikke ønsket å gå til rettsak.)

Ved annen gangs behandling i Felles klagenemnd bløffet nemnda, og sa at man ikke hadde lagt vekt på dette punktet, til tross av at man ved første gangs behandling hadde omtalt denne anklagen helt på lik linje med de øvrige, uten antydninger om at anklagen kunne være falsk. Man fremmet ikke en klar frifinnelse på dette punktet; bløffen er blitt stående som nemndas siste ord. I to omganger har heller ikke departementet villet utvirke en klar frifinnelse.

Saksbehandlingen er under enhver kritikk. Det foreligger to bløffer og flere unnlatelser. Graden og omfanget av tunnelsyn er overveldende: Det er nesten ikke til å tro at tre saksbehandlere og ca 6 x 3 nemndmedlemmer ikke har lagt til grunn at lister, med et umiskjennelig lærebokpreg, skriver seg fra den læreboka som både studenten og studentens advokat hadde vist til, men har ment at listene hadde sin opprinnelse i en bachelorbesvarelse.

Ett ubetydelig tilfelle av selvplagiering

Et annet anklagepunkt var ett tilfelle av såkalt selvplagiering eller gjenbruk av egen tekst. Det skilles mellom to typer: Gjenbruk av tekst som tidligere har gitt uttelling, og gjenbruk av tekst som ikke har gitt uttelling. Agderstudentens gjenbruk falt i sistnevnte kategori: Studenten skrev ny eksamensbesvarelse i et fag hun hadde tatt eksamen i før, og tok med to avsnitt fra denne besvarelsen. Men dette kunne ikke gi dobbelt uttelling, fordi det dreiet seg om samme fag. Agderstudenten ble utestengt i ett semester for denne gjenbruken; ingen av nemndene har drøftet betydningen av at gjenbruken ikke kunne gi dobbelt uttelling.

Universitetene har hatt dramatisk ulik tilnærming til selvplagiering: UiT Norges arktiske universitet reiste sjelden eller aldri slike saker. UiA, som har fem prosent av landets studenter, hadde i en periode 40 prosent av denne type saker på landbasis.

Dette anklagepunktet ligger svært nær anklagen i en fuskesak som departementet tapte i Høyesterett, og hvor retten tok noe hensyn til nye regler som tydeligere skiller mellom de to typene selvplagiering. Men selv om det i agderstudentens tilfelle 1) ikke var tale om dobbelt uttelling, 2) det forelå mer lempelige regler, og 3) at man nettopp hadde tapt en nærstående sak, har ikke departementet villet utvirke nedsatt straff på dette punkt.

Ett tilfelle av manglende anførselstegn

En tredje anklage dreiet seg om fire manglende anførselstegn i to sitater. Her er det rimelig å sammenlikne med tidligere statsråd Ingvild Kjerkols sak, som også nylig er behandlet i Felles klagenemnd. Hos henne fant man over 200 tilfeller av tekstlikhet. Noen av dem var pirk. Men mange av dem var klart fusk: De stjålne tekstavsnitt er innarbeidet i en lang tekst (masteroppgave) og verken markert med anførselstegn eller kildehenvisning, og derfor ikke mulige å oppdage, annet enn ved bruk av dataverktøy.

I agderstudentens enkeltstående tilfelle dreier det seg om pirk. I en kortsvars-besvarelse på under en side, er kilden oppgitt nederst på samme side. I slike oppgaver spør man om en avgrenset del i pensum. Og så lenge det er vist til denne kilden, må det være av begrenset betydning om man markerer hva som er sitat og hva som er parafrasering. Egentlig er slike kortsvars-oppgaver lite egnet for hjemmeeksamener, men ble vel brukt her fordi eksamenen ble hastig omgjort fra vanlig eksamen til hjemmeeksamen. Også her ble studenten utestengt i ett semester; departementet hadde heller ikke her innsigelser til straffenivået.

Dette til forskjell fra Kjerkol, som altså hadde svært mange tekst-tyverier, som var helt skjult. Kjerkol slapp unna med at oppgaven ble annullert; det skjedde med agderstudenten også, men hun ble i tillegg utestengt, i ett semester.

Dronning Kjerkol og Jørgine agderstudent

Samlet utestengelse var altså ett år, noe som innebærer tapt arbeidsinntekt over yrkesløpet på brutto minst 600.000 kroner.

I denne saken er det ikke studentens to ubetydelige uregelmessigheter, som er blitt oppfattet som fusk, som er det sentrale. Det sentrale er saksbehandlingen på tre nivåer, som har vært preget av sjusk, manglende vilje til å innrømme feil, og uforholdsmessighet.

Det er lett å bli overveldet av detaljer og formaliteter i disse sakene. I Kjerkols sak er det et moment at hennes oppgave var sensurert da fusket ble oppdaget. Det kan hevdes at sjuskete sensur ikke bør gå ut over henne. På den annen side er omfanget av fusk massivt.

Hva angår agderstudenten, hvis sak jeg har arbeidet med i tre og et halvt år, merker jeg at jeg blir harm hver gang jeg tenker på den. Saken kom skjevt ut ved UiA, som 1) stolte blindt på dataverktøyet som brukes for å avsløre fusk, og ikke la merke til studentens kildehenvisning, 2) ikke drøftet betydningen av at hun gikk opp til ny prøve, slik hun ikke kunne få dobbelt uttelling for (så lite som) to avsnitt, og 3) ikke tok hensyn til en pandemisituasjon som var stressende både for institusjonene og studentene, og på et felt (kildebruk), hvor studenten ikke hadde fått undervisning, insisterte på at det ikke var tilstrekkelig å oppgi kilde; man måtte også huske anførselstegn. Hadde agderstudenten studert i Tromsø, hadde dette siste vært eneste anklage.

Jeg blir også harm fordi ingen har villet innrømme og beklage feil og/eller uforholdsmessighet.

Hvordan man enn snur og vender på sakene, kan det ikke være riktig at studenter anklages for fusk på grunnlag av bagateller, og straffes på en måte som medfører store økonomiske belastninger, mens en stortingsrepresentant med massivt fusk ikke straffes overhodet. Det foreligger grov forskjellsbehandling, av dronning Kjerkol og Jørgine agderstudent.

I tillegg til det ansvar Bernt har påpekt, har departementet det overordnede ansvar for hvordan nemnd-systemet er bygget opp, og dermed ansvar for at man nå sørger for at slik grotesk forskjellsbehandling ikke får gjenta seg.

Les også:

Man kan ikke kreve at enhver bruk av makt skal være like veloverveid, skriver flertallet.

Kontekst har snakket med både tidligere og nåværende knekter for å høre om kjønnsbalansen blant mesterne påvirker læringsmiljøet.

En tidligere knekt, som ønsker å holde seg anonym, beskriver en «mannsdominert maktkultur» der unge kvinner ikke hadde noe de skulle ha sagt.

– Jeg vil presisere at det ikke kom direkte fra mestere eller styret at vi ikke hadde noe vi skulle ha sagt, men at dette var noe flere av oss knekter følte på og som vi snakket mye om oss imellom. 

Vedkommende viser også til «sleivete meldinger og useriøs oppmerksomhet» fra mannlige mestere som ikke holdt seg til «rollen sin».

Les Konstknekts svar lenger nede.

En gammel kultur

Nåværende knekter er også enige i at en større kjønnsbalanse er ønskelig.  

Solveig Skogdal (24) spiller fagott og har vært med i Konstknekt siden 2022. Hun forteller at selv om det er ønskelig med representasjon, så har ikke kjønnsbalansen blant mesterne gått utover spillingen for henne.

– Klassisk musikk er en gammel kultur. Det er mye som er bra, men det er fortsatt en del som sitter igjen, inkludert dårlig kjønnsbalanse, sier Skogdal.

Hun mener alle innen klassisk musikk kunne vært bedre på kjønnsbalanse, inkludert Konstknekt. Hun understreker likevel at hun har fått utrolig mye ut av programmet.

– Jeg er veldig takknemlig. Konstknekt har gitt meg utrolig mange muligheter.

Selv setter hun spillingen høyest. Hun kan telle på en hånd de timene hun har spilt med en kvinnelig professor, men synes det kunstneriske alltid trumfer en eventuell kjønnsbalanse.

– Musikken står sterkt i seg selv, det er bare kulturen rundt som henger litt etter, sier Skogdal.

Store kulturforskjeller

Victoria Lewis (24) spiller fiolin og har vært med i Konstknekt siden 2023. Hun har også følt på en ubalanse i kjønnsrepresentasjon innen klassisk musikk.

Lewis er enig i at det klassiske feltet henger noe etter i tiden. Hun viser til de kulturelle forskjellene mellom Norge og Tyskland.

– Det er store kulturforskjeller.

Lewis tenker at kjønnsbalanse er noe en nok kan være mer bevisst rundt, og hun skulle gjerne hatt flere damer med.

Samtidig vil hun understreke at kunsten står sterkt uavhengig av kjønn og at hun selv har fått mye ut bra ut av programmet til Konstknekt.

Skulle gjerne hatt kvinnelige mestere

Administrativ leder for Konstknekt og festspilldirektør Vinterfestspill i Bergstaden, Bjørn Nessjø, forteller Kontekst at Konstknekt primært er interessert i musikerne fra Berlinfilharmonien som selv er interessert i å lære bort kunnskapen sin.

Han trekker fram Christoph Hartmann som et eksempel. Hartmann sitter i styret til Konstknekt. Han var også kunstnerisk leder for Vinterfestspillene i 2015 og 2018.

– Vi er avhengig av å få de beste folkene. Det er da tilfeldigvis menn, sier Nessjø.

Han medgir at det gjerne skulle vært kvinner:

– Det er ikke at vi velger det slik, men det er den muligheten vi har for å få de beste musikerne.

Nessjø presiserer at de vektlegger kompetanse når de velger inn styremedlemmer.

Når Konstknekt velger ut knekter er det ifølge Nessjø kvalitet det første de ser på. Faktorer som kjønnsbalanse og geografisk spredning tas hensyn til.

– Hvorfor gjelder ikke det hensynet også i valg av mestere?

– Fordi vi dessverre ikke kan velge fritt blant musikerne i Berliner Phil og det er også færre kvinnelige musikere å velge fra. Det er viktigst for oss å ha de beste lærerne, sier Nessjø.

Han fortsetter:

– Vi skulle gjerne hatt kvinnelige mestere, men som jeg sier, vi er mest opptatt av at de som vi bringer inn er de som har lyst til å være med.

Nessjø synes kjønnsbalanse er helt riktig å sette mer fokus på. Han viser, som knektene, til at det er store kulturforskjeller i det klassiske feltet.

– Det er mer tradisjonstungt i Mellom-Europa enn det er i Norge, sier han.

Når det kommer til beskrivelsen av upassende oppførsel, så er Nessjø kjent med ett tilfelle:

– Vi hadde et tilfelle i 2018 som jeg vet om. Dette ble tatt tak i av vår styreleder og Norges musikkhøgskole (NMH) vurderte saken, men de fant ikke grunnlag for å gå videre med saken og den ble lagt død, sier han. Han vil også presisere at dette ikke gjaldt en mentor i Konstknekt.

Når det kommer til beskrivelsen av at tidligere knekter «ikke opplever at de har noe de skal ha sagt», sier Nessjø at han ikke er kjent med det. Han legger til at han ikke er til stede på alle timene.

Videre viser han igjen til de kulturelle forskjellene mellom Norge og Tyskland:

– Det er kulturelle forskjeller som kommer til uttrykk. Andre land har en annen tradisjon når det kommer til disiplin. Det er en musikertradisjon som er litt forskjellig, sier Nessjø.

Han tror det kan oppleves vanskelig for «norsk ungdom som er vant til å få ros».

– Dette har vi snakket om, at det å møte noen fra Berlin kan være utfordrende, sier Nessjø.

Han understreker at alle selvsagt har rett til sin personlige mening, og legger til:

– De står selvsagt også helt fritt til å gå ut av Konstknekt om de ikke trives, da dette tilbudet er gratis for de unge musikerne.

Ønsker å påvirke mangfoldet

Konstknekts største støttespillere er Talent Norge. Fra 2017 til 2026 bidrar de med 7.8 millioner kroner til driften av Konstknekt.

Kommunikasjonsansvarlig Marius Herz Lystad ønsker ikke å kommentere Konstknekt eller kjønnsbalansen der direkte.

Talent Norge ønsker å påvirke til at et mangfold av perspektiver er representert både blant ledelse, deltakere, mentorer og andre roller i programmene de støtter, forteller Lystad. 

– Vi har ellers respekt for at det er virksomhetene selv som best kjenner sin kontekst og må gjøre de konkrete avveiningene, men vi søker også å utfordre dem, sier Lystad.

Han forteller at noe av målsettingen til Talent Norge er å kreve bedre begrunnelser, beskrivelse av tiltak og evalueringer fra programmene de støtter når det gjelder rekrutteringsprosessene.

– Hva gjelder representasjon er det et viktig element i arbeidet med inkludering både i vurderingen av kvalitet, og også med tanke på å ha forbilder for de som ønsker å satse, sier Lystad og legger til:

– Vi er også overbevist om at det gir bedre kvalitet i selve talentutviklingen at flere perspektiver blir tatt hensyn til og får spille inn.

Innlegget «Vi er avhengig av å få de beste folkene. Det er da tilfeldigvis menn» dukket først opp på Kontekst.

Dagene er korte, det blåser surt og kaldt, men shorthanded-seilerne i vest sitter ikke inne og fyrer i peisen av den grunn.